Denne siden er automatisk oversatt. Bytt til engelsk for en bedre leseopplevelse.

Bytt til engelsk
Anne Guenther
Anne Guenther

Den positive feilkulturen: Å lære av feil - bare en myte?

Noen ting skjer bare én gang i livet. Et barn som berører den varme kokeplaten med flat hånd, vil neppe gjøre samme feil igjen. Feilvurderingen brenner seg bokstavelig talt inn, og barnet lærer seg å ikke stole på kokeplaten. 

Man lærer altså av sine feil – alltagspsykologisk fullstendig logisk og til og med et kjent ordtak. Likevel kan situasjonen med den varme kokeplaten ikke overføres til arbeidskonteksten. Hva er forskjellen mellom en forbrenning og den negative tilbakemeldingen fra en overordnet? Og hvorfor sier vitenskapen at det ikke er så lett å lære av sine feil?

Informasjonsbehandling og en positiv feilkultur

Egentlig virker det ganske enkelt: Vi reagerer sterkere på negative stimuli enn på positive. De setter oss i stand til å bearbeide informasjon dypere, noe som betyr at vi husker informasjonen raskere, lagrer den lenger og lettere kan hente den frem igjen (Bless & Fiedler, 2006; Puig & Szpunar, 2017). Dette har å gjøre med feil i den forstand at de vanligvis forårsaker negative tilbakemeldinger, som vanligvis er en negativ stimulans. 

La oss fortsette med eksemplet med kokeplaten. Barnet berører kokeplaten og føler smerte. Denne smerten er en negativ tilbakemelding og setter i gang informasjonsbearbeiding. Hvis barnet ser kokeplaten igjen noen dager senere, husker det informasjonen om at platen kan være varm.

Nå er det imidlertid forskjell på smerten ved å bli brent og den negative kritikken av en leder. Dette ble nylig undersøkt av to forskere fra USA. De undersøkte under hvilke betingelser feil faktisk fører til læring, og fant noe oppsiktsvekkende: Hvis en feil som begås etterfølges av negative tilbakemeldinger, er sannsynligheten for at vi lærer av denne feilen svært lav (Eskreis-Winkler & Fishbach, 2019). Men når vi får positive tilbakemeldinger etter riktige svar, lærer vi bedre. 

Konkret betyr det at man får mer ut av positiv kritikk av eget arbeid enn av negativ kritikk.

Hvorfor reagerer vi på negativ kritikk med reaktans, det vil si motstand og trass? Det er fordi negativ kritikk oppleves som en trussel mot selvfølelsen og et angrep på egoet. Tankene om å mislykkes fører til slutt til en følelse av at egne mål er uoppnåelige. 

Og hva sier målsettingsteorien om motivasjonen for å nå uoppnåelige mål? Nettopp – den er ikke der. For håndtering av feil i teamet betyr disse erkjennelsene helt klart at kritikk ikke må utgjøre en fare for selvfølelsen! Den grunnleggende stemningen bør altså være preget av en Atmosfære av psykologisk trygghet Feilkulturen må være positiv, slik at kritikk ikke får en negativ grobunn.

En passende type kritikk er en bedre måte å ta tak i de ansattes tankesett på. Forresten: Hvis målet ditt er å forbedre tankesettet til de ansatte, kan du ta en titt på artikkelen vår  om den fantastiske sannheten bak det smidige tankesettet .

Hvordan innføre en positiv feilkultur

Ingen tilbakemeldinger er definitivt heller ingen løsning. Så hvordan sørger vi for at tilbakemeldinger brukes konstruktivt og at den generelle atmosfæren i teamet oppmuntrer til positive tilbakemeldinger? Hvis du er interessert i svarene på dette spørsmålet, kan du lese artikkelen vår om feilkultur, der vi beskriver detaljerte trinn for å utvikle en positiv feilkultur. Kortversjonen er: Måten vi håndterer feil på, må endres slik at teammedlemmene tør å være åpne om feil helt fra begynnelsen. 

Feil kan blant annet tas opp på nytt. Hvis teammedlemmene kan snakke åpent om feilene sine, kan resten av teamet faktisk lære av dem. Det er altså mulig å lære av feil likevel! 

Og her kommer poenget: Hvis en annen person får tilbakemelding om en feil vi har gjort, og vi legger merke til dette, utgjør det ikke en trussel mot selvfølelsen vår (Eskreis-Winkler & Fishbach, 2019). Vi bearbeider tilbakemeldingen og tar den med oss i vårt eget arbeid. I en perfekt feilkultur snakker teamet åpent om utfordringer og hjelper hverandre med å håndtere dem.

Første tiltak for en positiv feilkultur 

Det avgjørende for om vi lærer av feil, er hvordan vi håndterer dem. Hvis vi klarer å unngå at feil blir møtt med negativ kritikk som angriper egoet vårt, kan vi lære av erfaringene våre. 

For at dette skal fungere, må vi selvfølgelig først Sett deg meningsfulle mål har. Omgivelsene våre må også være utformet på en slik måte at det er mulig for teammedlemmene å implementere og dynamisk tilpasse disse målene. 

For å sette de riktige målene og jobbe med feilkulturen deres, har vi utviklet en digital coach. Et programvareverktøy som hjelper dere med å gjennomføre teamworkshops, bl.a. om feilkultur – og slik utvikle dere målbart videre. Mer informasjon om dette finner dere direkte her nedenfor 🙂

Vil du jobbe for en mer positiv feilkultur i teamet og selskapet ditt? Det er nettopp derfor vi har utviklet vår digitale coach Echometer. Du finner mer informasjon her:

Utvikle en positiv feilkultur helt gratis - med en digital coach

Blogg-kategori

Flere artikler om «Samarbeid»

Se alle artikler i denne kategorien
De 10 enkle grunnreglene for et agilt retrospektiv

De 10 enkle grunnreglene for et agilt retrospektiv

Agile Retrospektiver er en viktig del av ethvert smidig team. De gir teammedlemmene mulighet til å reflektere over arbeidet sitt, identifisere forbedringsmuligheter og sette mål for neste sprint. F...

Hvordan kan du forbedre kommunikasjonen i et eksternt programvareutviklingsteam?

Hvordan kan du forbedre kommunikasjonen i et eksternt programvareutviklingsteam?

Det finnes ulike tiltak og tilnærminger for å forbedre kommunikasjonen i virtuelle eller eksterne team av programvareutviklere og programvareingeniører. Det spiller ingen rolle om det dreier seg om...

"Retro er overflødig": 7 tips til hvordan du kan reagere

"Retro er overflødig": 7 tips til hvordan du kan reagere

Mange sier at retrospektivet er den viktigste seremonien i den smidige verktøykassen. Woody Zuill sier det på denne måten: Hvis du bare innfører agile-praksis, bør det være retrospektiver. Alt anne...

Sjekkliste: 21 vaner for ledere (PDF)

Sjekkliste: 21 vaner for ledere (PDF)

Har du noen gang tenkt på hvor mye teamet ditt observerer deg i det daglige? Ikke av mistillit - men fordi atferden din som leder har en direkte innvirkning på motivasjon, prestasjoner og tilfredsh...

4 tips for teambuilding i distribuerte team på avstand

4 tips for teambuilding i distribuerte team på avstand

"Fjernstyrte team" er på moten. Så hvordan koordinerer og leder man team som er spredt over flere lokasjoner?

Hvordan komme i gang med smidig arbeid - Agile Explorers

Hvordan komme i gang med smidig arbeid - Agile Explorers

Den smidige verdenen kan virke overveldende ved første øyekast. Du hører Kanban, Scrum & Co. og spør deg selv: Hvordan henger det hele sammen, og hva kan jeg begynne med? I denne artikkelen vil vi...

Motivere team – Det lille ABC om engasjerte team (del 1)

Motivere team – Det lille ABC om engasjerte team (del 1)

Hvordan motiverer man team? Det kan være veldig enkelt hvis du gjør det riktig. Vi gir deg 1x1 for motiverte og engasjerte team.

Hva kjennetegner et virkelig godt team

Hva kjennetegner et virkelig godt team

Det er ikke bare teammedlemmene som betyr noe. Hva som kjennetegner et godt team, er mye mer komplekst. Her er en samling av de viktigste faktaene...

Psykologisk trygghet i agile team

Psykologisk trygghet i agile team

Psykologisk sikkerhet - en trend rundt et moteord? Et blikk inn i Google Trender viser at den psykologiske sikkerheten for tiden er på et historisk høyt nivå. Dette skyldes ikke minst at arbeidsliv...

Echometer Nyhetsbrev

Gå ikke glipp av oppdateringer om Echometer og få inspirasjon til smidig arbeid.